november 2016 - Det GuleHuset

Tidlig ultralyd i svangerskapet

Tekst: ultralydjordmor Anne Kathrine Solhaug

Det er en del kvinner som ønsker å ta ultralyd tidlig i svangerskapet. Det kan være flere grunner til det, f.eks tidligere spontanaborter, missed abortions, blødninger eller generell engstelse.

I Norge tilbys det én ultralydundersøkelse i regi av det offentlige, der en fastsetter termin, og hvor man har en orienterende gjennomgang av fosterets anatomi. Denne ultralydundersøkelsen blir foretatt mellom uke 16-20.

Det er stor variasjon på når den gravide ønsker tidlig ultralyd. Noen ønsker kun å se at det er hjerteaksjon. Hjerteaksjon er mulig å se fra uke 6, selv om det kan være lurt å vente til ca. uke 7-8 i tilfelle graviditeten ikke er kommet så langt som en tror. Det er fysisk umulig å se hjerteaksjon før uke 5+3 dager.

En tidlig ultralyd rundt uke 7 kan fortelle oss om det er en intakt graviditet med hjerteaksjon, samt antall fostre. Ved en tvillinggraviditet kan vi på dette tidspunkt se om fostrene ligger i hver sin graviditetssekk (gestasjonssekk), eller om de deler morkake og/eller fostersekk (amnion). Avhengig av hva vi finner, kan en planlegge senere kontroller ut fra risiko. I de tilfellene der alt er adskilt, er det mye mindre risiko for komplikasjoner enn der fostrene deler morkake og eventuelt fostersekk. Noen kvinner ønsker å se armer og bein i tillegg til hjerteaksjon, og det er mulig fra uke 10.

I Norge er det ikke tillatt med fosterdiagnostikk – dvs. en målrettet ultralydundersøkelse med tanke på å finne avvik. Dette er kun mulig der det foreligger en indikasjon. Det er fem klinikker som kan utføre den type undersøkelse i Norge, og da er det et spesielt medisinsk opplegg i hvert enkelt tilfelle.

Som privat aktør får jeg noen ganger spørsmål om å foreta en undersøkelse for å finne tegn til f.eks trisomi 21 (Downs Syndrom). Det betyr en målrettet undersøkelse hvor en måler nesebein og nakkefold. Jeg svarer alltid at jeg ikke kan utføre den type undersøkelse da dette er fosterdiagnostikk. Det jeg kan gjøre, er å se at fosteret ser ut som det pleier, for det er det som er mest vanlig. Det er kun der jeg får mistanke om at noe avviker fra slik det pleier at jeg måler nakkefold. Da kan jeg henvise til en spesialklinikk som for meg betyr Fostermedisinsk seksjon ved Rikshospitalet.

Foreldrekurs: Circle of Security

Tekst: familieterapeut Lisbeth H. Gaarder og spesialpedagog Cecilie Svenberg

Foreldrekurset Circle of Security (COS) – et verktøy for å se gjennom barnets øyne.

Hva er COS?

Circle of Security (COS) har som mål å fremme trygg tilknytning mellom barn og omsorgsperson.

COS er utviklet av de kjente barnepsykologane Hoffman, Cooper og Powel. Programmet bygger på forskingsbaserte grunnprinsipp som skal hjelpe til å skape trygghet og gode relasjoner mellom barn og foreldre. COS skal hjelpe omsorgspersoner til å forstå hvorfor barn oppfører seg som de gjør, og hvordan barn kan få hjelp på en utviklingsstøttende måte. Det skal hjelpe barn til å utvikle god selvregulering og sosial kompetanse.

Hvem er kurset for?

For foreldre med barn i alle aldre. Kurset er spesifikt utviklet for barn under skolealder. Vår erfaring er at kurset gir mening for foreldre med barn i alle aldre og i alle relasjoner i livet.

Kurset er for foreldre som ønsker å forstå og jobbe med samspillet med barnet sitt.

Kurset er et verktøy for å se gjennom barnets øyne.

Når og hvor

Vi starter i januar 2017 med det første kurset. COS er en kursrekke over 8 ganger, som varer i 1,5 time. Kurset vil foregå på Det Gule Huset.

Hver gang har sitt tema, hvor det vises filmklipp av samspill mellom foreldre og barn. Filmklippene er utgangspunktet for dagens tema.

COS temaer

Utforske barns behov hele veien rundt trygghetssirkelen.

Vi ønsker å formidle budskapet om at barn har behov for foreldrenes støtte både når de utforsker verden og når de opplever vanskelige følelser.

Være sammen på trygghetssirkelen

Vi ønsker å utforske betydningen av å lære barna våre å utforske følelser. Vi ser hvordan dette kun kan læres i en relasjon, og hvordan dette er viktig for utvikling av trygg tilknytning.

Veien til trygghet

Vi ser på hvordan foreldrenes psykologiske og følelsesmessige tilgjengelighet for barnet påvirker barnets formidling av følelser og behov.

Når det kjennes vanskelig å være forelder

Denne gangen er spesielt viktig for dem som har barn som viser mye sint atferd, atferd ute av kontroll eller er i risiko for å utvikle slike vansker. Vi ser på balansen mellom det å være en tydelig og samtidig god forelder.

Betydningen av reparasjoner i relasjoner

Vi utforsker hvordan vi forstår at det underliggende budskapet i et sterkt følelsesuttrykk er «jeg trenger deg og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det jeg føler».

Kursholdere

Cecilie Svenberg

Videreutdannelse innen

Faglig veiledning
COS sertifisert

Grunnutdannelse som spesialpedagog og lang arbeidserfaring innen terapeutisk arbeid med barn og ungdom.

Lisbeth Gaarder

Videreutdannelse innen

Systemisk familieterapi
Kognitiv terapi
Konflikthåndtering/meklingskompetanse
Veiledning
COS sertifisert

Grunnutdannelse som sosionom og lang arbeidserfaring innen terapeutisk arbeid med barn, ungdom, par og familier.

Lisbeth har klinisk godkjenning innen familieterapi.

Å forberede seg til fødsel

Tekst: jordmor Maria Bendheim

Fødselen er en av de aller største livshendelsene i vårt liv. I den ligger masse styrke, glede og forventning – men også ofte en sårbarhet og uro.

Kunnskap om fødselen bidrar til forutsigbarhet og trygghet, både for kvinnen og for hennes partner. Bevisstgjøring rundt hva man kan forvente og hvilke muligheter og begrensninger som finnes er viktig for mange. For meg som jordmor er det viktig at fødekvinnen skal føle seg møtt på sine individuelle behov under fødsel. I det ligger det at hun har fått den informasjonen hun trenger for å ta informerte og bevisste valg når fødekreftene melder seg. Da er det viktig at også støttepartner er trygg og forberedt. Hva kan man velge? Hva kan man velge bort? Behovet og ønskene til kvinnene er individuelt. Hun er ekspert på sin kropp, ingen kvinne er lik og ingen fødsel er lik. Hennes medbestemmelse under fødsel er viktig for meg som jordmor.

Kvinnen har en iboende fødekraft – og hun er spesialdesignet for oppgaven. Hva som fremmer og hemmer en naturlig og god fødsel kan være nyttig å vite litt om på forhånd, både for kvinnen og partner. Kunnskap, trygghet og praktiske «verktøy» partner har med seg inn i fødselen kan bidra til at fødselsopplevelsen blir positiv for dere begge. Trygge kvinner, som føler seg godt ivaretatt av jordmor og partner – og som får den tid og ro hun trenger, føder best.

Hvordan kvinnen og partner velger å forberede seg til denne livsbegivenheten er individuelt. Noen leser mye, snakker sammen om forventninger og ønsker, ser på fødefilmer eller går på fødselsforberedende kurs. Andre velger å ta det helt som det kommer. Det er også de som trenger å forberede seg helt fra svangerskapets start med individuelle fødselsforberedende samtaler med jordmor. Noen skriver også «ønskebrev/fødebrev» til jordmor. For meg er det viktigste at du finner din vei frem til fødselen, og at du derav kan møte fødekreftene med trygghet, undring og glede.